Dikt til konfirmant. Vers til konfirmasjonskort 2019-11-14

Vers til konfirmasjonskort

dikt til konfirmant

Langsomt blir allting til det haster, det haster, det kan gå galt igjen hva er det vi vil? Men kraften som arbeider i meg er langsom og tung. Vårherre sitter vák og rikser tankefullt med ei åkerrikse og tenker på hvor lykkelige menneskene er som kan svale sine sorger i nattedugg og søvn, sus fra grønne åkrer. Du har satt en blankpusset dollar til sol på vestens himmel og pyntet dødens knokkelsmil med skinnende gullplomber. Tankene — de vise tankene — slo seg ned ved plogfura som trøtte fugler. En bonde kjørte sitt plogspann over vårmarkene, og de to ble med ett tause. Men livet her krever harde hender og sinn som tåler frost — — Jeg spør i angst: Hvorfor ble du mitt barn? Nå er jeg godt over de seksti. Om kvelden — når sola kvarer seg bak Raufjellet og alt livet djupner mot natta — da står himmelen over høgdene så lågmælt hviskende mild som ba sjølve jorda en ordløs aftenbønn av lys.

Next

Arkiv for Dikt

dikt til konfirmant

Har du mon vinglet deg inn i landet på andre siden? Det blåser stjerner gjennom granbaret, en øde lyd som evigheten er laget av. Ord som blir bedt der en skal dø. Spør vinden, spør tranene ved nattsjøen, spør en talgstripet gammel lysestake som svarer deg med stillhet: Poesi er dette ene: at du lever. Nå krever Tiden sitt lån tilbake. Syng, om det er det du vil — gråt litt om du må. Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lengre, alltid på vei mot menneskehetens seier eller nederlag.

Next

Tekst for enhver anledning: Konfirmasjon

dikt til konfirmant

Alene det gir livet verd. Uten kråker kraksende på hestelorten langs tømmerveger over mørknende sjø-is om våren. Slik kilden speiler seg i fugleøyet når fuglen drikker. Dette møtet gjorde hele dagen edel. Da la du et julekort inn til bokmerke for å finne-att rette stedet om det vart ei stund ledig ved påsketider en gang.

Next

Pias verden: Dikt til konfirmanter

dikt til konfirmant

Står med kald glans i ryggskjoldet og tar inn Guds program med dirrende himmelantenne. Sov og drøm nå, liten. I et lykkelig gys av et sekund vet du med fotsålene at dette er Jorden, din barndomsheim mellom stjernene. Et interregnum, en tomhet stor som på en gravølslåve der de nettopp har «søngi-ut» liket og en øde eim av salmer og sorg henger att i lukta av gammelt høy. Ukjent Konfirmanten Til lykke vi sier, du er konfirmant. Så hvorfor spare på ros og smil, det gir jo så mye tilbake og vil gjøre deg glad og lett på tå for det er mye bedre å gi enn å få! Og setta pris på den slik som je? Den ene blond av brenningers hvite skumbrem, den andre mørk av rotvokste vingeslag. Men alle disse flittige — med lønningsposer og armbåndsur og spisestue i lys bjørk …? Og der begynte jeg å snufse igjen.

Next

Dikt til konfirmasjon

dikt til konfirmant

Kirkbro Vær utålmodig, menneske Langsomt blir allting til skapelsen varer evig mørket ble lys, og lyset ble ild, og mennesket våknet en dag og sa: Jeg vil! I krevende strid vil den tindre og funkle — men smuldre i ørkesløs fred. Jeg leser i lys av en himmels fred: Hold elden din ved like. Da kalte de meg en stølle. Jeg står og ser bakover i tida og kjenner doggdråpene som en sval berøring i hjertet. Med forvandlingens under i fingertuppene slår hun livet ditt nennsomt inn i veven av glemsel. Kanskje nærmere enn jeg aner.

Next

Pias verden: Dikt til konfirmanter

dikt til konfirmant

Jeg lever på Jorden, på Jorden hvor hestene har muldblikk, hvor sene asters brenner lydløst ved døren hos en jeg elsker. Men ingen ting skal hende her — i flammering på svarte skjær. De våt-svarte bjørkegreinene med dråper av jern under albuen. Og ditt lys det bar du med fra et hellig altersted lyset som du, vesle, så dengang du som ugitt gave i Guds hender lå. For det å frydes ved andres hell gir lys i hjerte og ro i ens sjel. Et svartbrent søkk strødd med visne barnåler. Og kommer noen bortover finnskjegg-moen, dom stanser i bakken og bryter en blom her langt innpå skogen.

Next

Pias verden: Dikt til konfirmanter

dikt til konfirmant

Sirhans mor Det var den dagen dom skulle falle. Kanskje de som holder munn er reddere enn deg? Og når je riktig kjenner etter, så har jeg visst levd all min dag i et liv som je tidlig vaks ut av. Men midt i mørket på dårskapens vei mot døden denne plutselige berøring, dette staggende tak i armen: — Nei! Det er som en kvast linnea varsomt holdt i en kvaesvart tømmerhogger-neve. Stryker fåfengt på fela, stirrer glassøygd ut i ingenting. Det løyser og lindrer noe frossent og forblåst inni meg. Her snakkes så mye om ett kors, én død. Der skulle vi ha vøri, Kal, hos Lola og Lu-Ping.

Next

Arkiv for Dikt

dikt til konfirmant

Du kan ikke vente bestandig å eie dens ild. Vi vil ikke tape vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått mange var veiene, det bar galt av sted styrken ble makt og makt ble vold og mennesker trampet hverandre ned, men alltid var drømmen den ytterste virkelighet. Er som hjertet ditt ble hengende igjen i en kingelvev. Ute i vinden ruser piloten motorene klar for en ukjent destinasjon. Ho veit at je mangler den strengen — strengen som er spønni tå hjerteblod og drøm, tå måltrost sang og gryingsgull, tå linneaduft og bekkesilder.

Next

Sakkalo

dikt til konfirmant

Et minutt bare — ett minutt av snerrende stål, mekanisk rutine — og naturens langsomme drøm gjennom hundre vårer er skrumpet inn til en dum liten prikk i stikkboka. Jeg hører hele verden vånde seg i den. Du må øve deg i tålmod, lære deg å vente, vente selv om du synes hjertet bunnfryser i deg, vente mens angsten herjer deg som en drankers abstinens, vente til tiden endelig er inne og diktet melder seg så uventet og overrumplende at du nesten med motvilje griper etter kulepennen. Våg å vise hvor du står, stå på egne bein. Jeg kjenner det sanselig mjuke søkket tvers gjennom tjukke gummistøvelsåler.

Next